Lær stress kontroll og beskytt din energi
Det er en regulær vrangforestilling å tro at alle påkjenninger er skadelige. Tvert om: påkjenninger or absolutt nødvendige for å stimulere livsprosessene. Dette gjelder absolutt. Isolerer man et menneske uten at det kan motta inntrykk, vil det synke ned i sitt fantastiske indre og begynne å produsere hallusinasjoner. Vedkommende blir gal. Dette fremkommer som en følge av mangelen på stimuler, påkjenninger på sanseorganene. I psykologien kalles slik mangel sensorisk deprivasjon. Dette kan mennesket ikke utholde med forstanden i behold.
Alt som heter trenning, læring, og dyktiggjørelse i alle sammenheng forutsetter påkjenninger. Det gjør også naturligvis vanlig arbeid.
Det er fantastisk i hvilken grad den menneskelig organisme kan trene seg opp både psykisk og fysisk. Men påkjenningene kan bli for sterke og vare for lenge, Det er først da vi taler om stress i egentlig forstand altså i en betydning påkjenning som fremkaller sykdom.
Hva er stress
Den amerikanske medisinske forskeren dr. Hans Selye begynte å studere stress allerede i 1925. Han definerte stress som «kroppens uspesifiserte reaksjon på ethvert krav som blir stilt til den». Slik blir stress i dag definert i praktisk talt alle medisinske og psykologiske lærebøker. Men til å begynne med var det svært vanskelig å overbevise folk om at kroppen kan reagere likedant på så forskjellige ting som et smertefullt brannsår og en nyhet om at man har vunnet hovedgevinsten i lotto.
Stress påført av psykologiske konflikter fører til hormonelle og andre biokjemiske forandringer. Stresshormoner, inkludert adrenalin, noradrenalin og kortisol øker insulinresistensen. Disse forandringene som skyldes dårlig tilpasning og som fører til økte fettlagre, kan være en beskyttende mekanisme som et svar på forskjellige typer situasjoner som oppfattet truende.
Den biologiske stressmekanismen har fire faser
Alarmreaksjonen. (En forlenget alarmreaksjon medfører lammelse, sykdom eller død).
Tilpasning.
Utmattelse (ved forlenget tilpasning). Dette kan ytre seg som apati, lammelse og død.
Tilpassningsenergien kan ta slutt.
En person som er utsatt for mye stress over en lengre periode, kan bli fysisk og psykisk nedslitt. De vanligste symptomene på stress er:
· Forandringer i oppførsel og søvnmønster
· Man mister selvbeherskelsen eller begynner å gråte uten tilsynelatende grunn
· Verkende ledd og muskler
· Stadig tretthetsfølelse, uansett hvor mye man sover
· Ingen tiltakslyst
· Dårlig konsentrasjonsevne
Disse plagene har gjerne sammenheng med livsstilen, og når man har brukt opp kroppens "stressreserver", slår plagene gjerne ut i full blomst. Kroppens stressreserver er begrenset, og over lengte perioder vil stress‑symptomene vise seg.
Når kroppen begynner å svikte på denne måten, er det mange som søker tilflukt i alkohol, beroligende midler og sigaretter. Da gjør man imidlertid bare vondt verre, for disse korttidsvirkende simulantene sliter mer på kroppen enn de hjelper mot stresset. Allikevel står sigaretter og sprit øverst på listen over de mest populære stressremediene.
Det er viktig at mennesker som er utsatt for sterk stress, lærer seg avspenning. Hver enkelt har et personlig ansvar for sin livsstil, og avspenning gir oss kontakt med følelsene våre.
LÆR Å BRUK SEKUNDKONTROLL PÅ ENERGITAP
Det er viktig å skille mellom de stressfrembringende faktorer og selve stresset. De stressfrembringende faktorer kan være ting omkring deg eller ute i verden. De kan også være dine egne tanker og følelser.
Mer energi kan skapes på to måter: 1) forsterkning av energien og 2) sparing på energien. Vi må ganske enkelt forhindre, at energi tappes gjennom lekkasjer i vårt system.
Energilekkasjer forekommer spesielt i form av negative faktorer. Blant de verste er den negative kritikkfaktor og den negative forsvars-faktor.
Etter hvert som du fjerner trangen til å rettferdiggjøre og motarbeider de negative faktorene øker du din energi.
For å kunne unngå tap av energi, må du vite hvorledes den tapes.
Ditt vern mot energitap vil øke etter hvert som du øker de øyeblikk hvor sekundkontrollen er i funksjon.
Energitapet lokaliseres: Del oppgaven i fem grupper
Matrisen deler opp en rekke av våre aktiviteter i enkelte områder, som lettere lar seg studere. Man kan forestille seg denne undersøkelses-matrise som en ramme med en rekke sirkler som overlapper hverandre. I hver av sirklene finnes en aktivitetgruppe som på en måte henger sammen.
Rammen omkring sirklene tilsvarer våre omgivelser og de påvirkninger som kommer fra dem, mens sirklene inneholder aktiviteter som benevnes som "Følelseaktiviteter", "Tankeaktiviteter", "Fysiske aktiviteter", "Elektrokjemiske aktiviteter" og "Stress fra omgivelsene."
Skal vi oppspore og uskadeliggjøre negative faktorer, som oftest er godt skjult, er vi nødt til å kjenne terrenget, og deretter betrakte de egentlige aktivitetsområder nærmere, således at vi blir helt klar over hva de omfatter. Uten en slik spesifisert kunnskap kan vi ikke konsentrere vår ettersøkning av de ulike negative faktorer som tapper oss for energi.
Du må kartlegge dine aktivitetsområder, kjenner terrenget, hvor minusfaktorene holder til. Hver dag tar du for deg hvert enkelt av områdene for å lære å beskytte din energi.
Du må være systematisk og utholdende. Bruk sekundkontroll lik en vaktmann på sine runder sjekker av på kontrollstedene. Det gjelder å kontrollere minusfaktorene og jo hyppigere kontroll, jo mindre energitap.
1. DAG:
SEKUNDKONTROLL OVER FØLELSEAKTIVITETER
Den 1. dagen skal du noen sekunder flere ganger om dagen lokalisere tegn på minusfaktorer og anspenthet innenfor følelseaktiviteter. Noter dine "oppdagelser" ved siden av matrisen.
Følelseaktiviteten omfatter det diffuse område av følelsesmessige opplevelser, som begeistring, sorg, engstelse, usikkerhet, skyldfølelse, fiendtlighet, forsvarsholdning, forlegenhet, ydmykelse, kjærlighet, frykt. Våre følelser er sterkt sammenkoblet med vår kontroll og utløsning av energi.
Sjekk dine egne følelser. Føler du at du holder på å segne under vekten av en annens behov, er det et varsko. Slike følelser kan gi deg en opplevelse av å være hjelpeløs og ha mistet kontrollen, og kan gjøre deg sur, skyldbevisst og stresset. Alt dette er tegn på tap av energi. Kjenn din begrensning. Sett grenser. Ikke still opp fireogtyve timer i døgnet. Ikke få skyldfølelse eller dårlig samvittighet om du gir opp noe du ikke trives med. Selv skyldfølelsen kan plage deg i begynnelsen, den er et usunt motiv for å hjelpe.
Og om du stadig gir, uten påfyll av nye ressurser, skjer det en uttapping. Særlig kvinner bør merke seg betydningen av egenomsorg. Mange tenker ofte at andres behov kommer først. Mange har lave tanker om seg selv og synes ikke det er riktig å pleie seg selv. Men man har lov å prioritere seg selv.
2. DAG: SEKUNDKONTROLL OVER TANKEAKTIVITETER:
For den 2. dagen skal du noen sekunder flere ganger om dagen lokalisere tegn på minusfaktorer og anspenthet innenfor tankeaktiviteter. Noter dine "oppdagelser" ved siden av matrisen.
Det er en tett forbindelse mellom vår følelseaktivitet og vår tankeaktivitet. Hvor rasjonelt og objektivt vi en handler og tenker, vil der være innblandet følelser, og hvor sterkt vi måtte være følelsesmessigt engasjert, vil tanker medvirke.
Tankeaktiviteten dekker alt som foregår i vår tankeverden med ord og symboler. Alt vi bruker av ord og symboler når vi taler, lytter, leser, og tenker. Et menneskes symbolforråd avslører dets innstillinger og interesser, dets fortid og sannsynlige fremtidsaspekter.
Merk deg om du tenker og snakker negativt.. En som har en dårlig innstilling mot f.eks. læring, vil ikke lære meget før hun forandrer sin innstilling. Tenker du f.eks. at du ikke kan gjøre noe, så vil du heller ikke gjøre det.
Et ja til noe, innebærer ofte et nei til noe annet. En må prioritere, for det er ikke mulig å få med seg alt. Jo mer en har å gjøre, desto viktigere er det å prioritere. Ditt mål er å ha et godt forhold til dine medmennesker, så isteden for å si et kort "nei, jeg er ikke interessert", prøv å bruke ordene "du kan". "Du kan kontakte Eva. Jeg er sikker på at hun er interessert." eller for eksempel "Du kan spørre Harry, han er virkelig en ekspert på området."
Ordene "du kan" viser at du tenker på en kreativ måte.
3. DAG: SEKUNDKONTROLL OVER FYSISKE AKTIVITETER
Den 3. dagen skal du noen sekunder flere ganger om dagen lokalisere tegn på minusfaktorer og anspenthet innenfor fysiske aktiviteter. Noter dine
"oppdagelser" ved siden av matrisen.
Fysiske aktiviteter involverer hele vårt muskulære adferdsmønster, alt fra måten vi sitter på, kroppsholdning, bevegelser, manerer og en rekke av våre indre organers funksjoner. Vi har normalt ikke samme innflytelse på f.eks. hjertefunksjonen som på våre armer, men vår adferd griper likevel inn på vår hjertefunksjon, liksom hjertets arbeidsrytme influerer på vår helse, tanker og følelser. Derfor må muskelarbeide inn i undersøkelsefeltet.
Mennesker som ikke har kontroll over sin arbeidssituasjon, har lettere for å bli stresset. Men om du har liten kontroll, og ikke kan endre radikalt på det, kan du kanskje gjøre andre endringer som kan gi følelse av mer kontroll over situasjonen. Å gjøre ting annerledes, gir ofte en positiv effekt.
4. DAG:
SEKUNDKONTROLL OVER ELEKTROKJEMISKE AKTIVITETER
På den 4. dagen skal du noen sekunder flere ganger om dagen lokalisere tegn på minusfaktorer innenfor elektrokjemiske aktiviteter. Noter dine "oppdagelser" ved siden av matrisen.
Elektrokjemisk aktivitet kan vi normalt kun studere ved hjelp av instrumenter. F.eks. stoffskiftet, elektriske nerveimpulser, molekylære forandringer ete.
De elektrokjemiske aktiviteter påvirkes direkte av våre kostholdsvaner, drikkevarer, hormoner, vitaminer ete. Kvinner merker ofte humørsvingninger i mensperioden. Maten vi spiser og drikker, eller ikke spiser og drikker, jernmangel, diabetes o.l. kan som medisiner redusere eller øke vår energi.
Det er f.eks. viktig å sørge for tilstrekkelig søvn og hvile, leve regelmessig med et godt kosthold, og ikke bruke for mye stimulerende midler, f.eks. ha et nøkternt forhold til alkohol og tobakk.
5. DAG:
SEKUNDKONTROLL OVER STRESS FRA OMGIVELSENE
På den 5. dagen skal du noen sekunder flere ganger om dagen lokalisere tegn på minusfaktorer fra omgivelsene. Noter dine "oppdagelser" ved siden av matrisen.
Omgivelsene er alt som utenfra øver innflytelse på våre tanker, følelser og handlinger som f.eks. temperatur, støy, lys, farger, lokaler, møblering, samfunnsforhold og andre personer og deres aktivitet.
Hvis det er slik at noen du jobber sammen med irriterer deg, så kan du akseptere dette. En måte å gjøre det på, er å analysere hvordan du kommuniserer med den andre. Kanskje er det stemmen eller hvordan personen oppfører seg, som irriterer deg. Eller kanskje det er måten personen klager på hver gang du ber henne eller ham om å gjøre en enkel oppgave.
Men det behøver ikke være mennesket som er sykt, hus kan også være syke. Mangelfull ventilasjon og luft utskifting er et stort problem i mange hus, på skoler, kontor og andre arbeidsplasser, ‑ noe som gjerne har sammenheng med tiltak for å spare energi og fyringsutgifter. Problemet forsterkes ved bruk av nye bygningsmaterialer, tekstiler, kunststoffer, maling, lakk, lim, vaskemidler etc; ‑ produkter som kan avgi partikler og kjemiske stoffer til luften.
Etter at du har lokalisert ditt energitap
Skriv en rapport til deg selv om hva du har funnet ut under minuttkontrollen og bruk denne kunnskapen for å få bedre kontroll med stresset og energi tapet
Noen eksempler: Det koster mer anstrengelser og energi å utrykke seg uvennlig, å være misfornøyd, å være i forsvarstilling. Hold øye med ‘absolutter’ som: alltid, alle, aldri, innlysende – og med ord som: bør, skal, men, enten/eller.
Unngå bekymringer om hva andre tenker om deg, slutt med negativ kritikk, slutt å spise og drikke ufornuftig. Hvordan følger du f.eks. legeråd du får om stoffskifte, hjerte, blod og urin mm.
La være å prøve på å innbilde folk om hva du (ikke) har, (ikke) kan osv. Prøv heller å forandre på omgivelsene, om mulig, hvis minusfaktorene er langvarige. Husk på at en forandring i hvilken som helst retning kan føre til forandringer i alle andre aktiviteter.
Og til slutt – husk at det mest effektive middel til å beskytte og bygge opp energi er søvn!