Bailine tar utgangspunkt i at alle mennesker er ulike og tilbyr et felles kostholdsprogram som hver enkelt kan skreddersy til seg selv. Et kosthold som fungerer bra for én person, har kanskje ingen innvirkning på person nummer to og kan forverre situasjonen for en tredje.
Når man tar medisiner, påvirke denne kroppskjemien – bl.a. forandrer mange medisiner det biokjemiske forsvaret mot bakterier eller andre parasitter. Penicillin kan, for eksempel, forårsake et mildt utslett. Men hos enkelte kan det også forårsake alvorlige reaksjoner, som noen ganger fører til død.
Antihistaminer kan også føre til vidt forskjellige reaksjoner hos ulike mennesker. En undersøkelse viste at en medisin mot allergi, forårsaket bivirkninger hos 133 av 217 forsøkspersoner.
Bivirkningene var søvnighet i 94 tilfeller, tørr munn i 44 tilfeller, kløe eller brennende følelse i hendene i 32 tilfeller, hodepine i 21 tilfeller, svimmelhet i 15 tilfeller, nervøsitet i 8 tilfeller, ringing for ørene i 8 tilfeller, oppkast i 4 tilfeller, forvirring i 3 tilfeller, matthet i 2 tilfeller og diaré i 1 tilfelle. Det samme gjelder mange andre typer av medisiner.
Mennesker kan ikke standardiseres, verken innvendig eller utvendig
I dag vet vi at såkalte alminnelige mennesker varierer fra hverandre på nesten alle mulige tenkelige måter, helt fra nyfødte spedbarn til oldinger. Den ytre forskjellen på menneskene er lett å se. Vi møter mennesker med vidt forskjellig form og størrelse: Små eller store, tykke eller tynne, skallete eller hårrike.
Det som er mindre kjent, men enda mer forbausende, er at andre indre organer også er vidt forskjellige. Obduksjoner har vist at magesekker, hjerter, tarmer, lever, neseganger og muskler varierer mye i størrelse og form.
Hver enkelt av oss har et høyst egenartet antall og en høyst egenartet fordeling av nerveender i øynene, ørene, nesen, munnen og hele huden. Disse nerveendene er våre eneste informasjonskilder fra verden utenfor. Fakta er: ”Når det gjelder sansereaksjonene, lever de forskjellige menneskene i sine helt ulike verdener.”
Er det da noe rart at andre mennesker ofte til og med våre familiemedlemmer og venner stadig vekk ”ikke ser tingene slik som vi”? Det er disse nerveendene som får enkelte til å foretrekke klassisk musikk fremfor rock, golf fremfor sjakk, historie fremfor romantiske romaner, fotball fremfor teater.
Et ”gjennomsnittsmenneske” finnes ikke
Kostholds-tabeller opplyser f.eks. at ”gjennomsnittsmennesket” daglig trenger 5000 i.e. vitamin A, 1,4 milligram vitamin B, 18 milligram Niacin, 45 milligram vitamin C og så videre. Men disse tallene kan være helt idiotiske sett i lys av f.eks. din personlige stoffskifte individualitet.
La oss ta noen eksempler: Behovet for kalsium kan variere minst fem ganger fra et individ til et annet. Behovet for visse aminosyrer kan variere minst seks ganger fra et individ til et annet. Behovet for vitamin A varierer antakelig minst ti ganger fra et individ til et annet og kanskje mer under sykdom og stress.
Ny forståelse om bruk av kosttilskudd
Det nytter ikke å bruke medisiner for å beskytte seg mot følgene av mangel på visse næringsstoffer. Det som må til, er riktig avbalanserte tilskudd. Slike tilskudd kan vi bruke for å beskytte vår helse, omtrent på samme måte som vi benytter oss av brannforsikring for å beskytte våre hjem.
Vi kjøper ikke en brannforsikringspolise fordi vi vet at det kommer til å brenne – men for å forsikre oss i tilfelle det skulle komme til å bli brann. På samme måte må vi, i forbindelse med kosthold, være på vakt mot spesielle sykdommer som kan komme til å ramme oss.
Bailine er ikke alene om å mene at i fremtiden vil kosttilskudd bli brukt med stadig større forståelse i forhold til menneskers spesielle individuelle stoffskiftebehov. Hvis tilskuddene skal kunne forbedre vår ernæring, må de supplementære, ikke erstatte. De må virke samarbeidende i organismen.