Selvsagt finnes det ikke noe slikt som den perfekte trening, men det som kommer nærmest er nok å gå, unntatt på hålkeføre.
Det er ikke om å gjøre å gå så fryktelig fort. Distansen du tilbakelegger er mye viktigere.
Noen fordeler ved å gå:
Faren for hjerteanfall og slag blir vesentlig redusert på grunn av flere vidt forskjellige mekanismer.
Folk som allerede har hatt et hjerteanfall og kommet levende fra det, kan ved forsiktig å trene seg opp til å gå – i mange tilfeller bli helt friske igjen.
De som har angina pectoris kan bli bedre, og kanskje helt friske, ved å gå.
Folk med sukkersyke, særlig de som har fått sykdommen mildt eller moderat i eldre år, kan bli bedre eller helt friske ved å gå.
Å gå en halv time hver dag er effektivt mot fedme.
Å gå forebygger sykdommer i luftveiene.
Å gå virker regulerende på fordøyelsen og tarmfunksjonene.
En lang, spasertur om kvelden kan være en bedre hjelp til å få sove for noen enn medisiner.
Det å gå har en velgjørende virkning på psyken.
En spasertur vil hjelpe et ulykkelig – men ellers friskt menneske – når du er lei deg eller sint bør du gå.
Stress og anspenthet kan forebygges og lindres ved regelmessig gange.
Å gå klarer hjernen og inspirerer til kreativitet.
Trening: Viktig faktor for vektkontroll og bedre helse
Forskningsrapport etter forskningsrapport slår fast at trening er en viktig faktor både for vektkontroll og bedre helse, de sies at «Mennesker som trener regelmessig føler seg bedre, har mer energi og ofte trenger mindre søvn. De som trener regelmessig mister overflødig fett, samtidig som musklene øker i styrke og fleksibilitet. Mange opplever også psykologiske fordeler som øket selvfølelse, større selvtillit, mindre angst og lettelse i milde depresjoner.»
Og rapporten fra helsedepartementet sier videre: «Regelmessig trening bedrer effektiviteten i hjertet og øker mengden oksygen kroppen kan produsere over et gitt tidsrom. I forhold til ikke-trenende mennesker har de som trener opptil to ganger mindre risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og også mindre risiko for plutselig dødsfall.»
Du behøver ikke trene ekstremt hardt for at treningen skal være verdifull. Visst kan du, hvis du vil, men hvis du tidligere har sittet stort sett stille, bør du ta en legesjekk før du kaster deg ut i hardtrening. Du kan jogge, sykle i 20 km/t eller sykle fort på en ergometersykkel, svømme 40 meter i minuttet eller spille squash – og du forbruker 10 kcal i minuttet. Gjør dette 20 minutter om dagen, bruk 200 kcal hver gang, og du forbruker 73.000 kcal – 10 kilo – på ett år.
Du kan be din Bailine-terapeut vise deg hvilke øvelser du skal gjennomføre daglig.
Men i stedet kan du gå inn for lettere trening. Gå med en fart av 5 km/t og du bruker opp 4 kcal. Øk farten til 6 km/t og kaloriforbruket øker til 7 i minuttet. Og et kaloriforbruk på 7 i minuttet gjelder også for slike ting som sykling i 15 km/t eller å spille badminton eller å svømme 30 meter i minuttet.