Bailine

Et enklere liv

Spis riktig for din blodtype

Tre dagers renselseskur for Dr. D’Adamo's fire blodtypedietter


Blodtypedietten øker muligheten for å lage skreddersydde dietter til hver enkelt, noe som kanskje kan virke merkelig. Ikke desto mindre har leger og ernærings–kyndige helt fra Antikken påstått at mat kan ha høyst ulik virkning, avhengig av hvem som spiser den. D’Adamo gir en rasjonell, biokjemisk forklaring på hvorfor en matvare som virker som medisin på noen, kan forårsake helseproblemer for andre.


Flere som har forsøkt dietten etter sin blodtype, har til dels opplevd betydelige vekttap og andre helsegevinster. Et problem for de fleste synes imidlertid å være at de sjelden lever bare med folk som har samme blodtype, slik at planleggingen av måltidene tilsynelatende kan bli komplisert. Ved hjelp av listen over matvarene med blodtypene ved siden av hverandre, er det enkelt å finne fram til matvarer som (ifølge D’Adamo) passer den enkeltes blodtype og å unngå matvarer som det ikke anbefales å spise.


Resonnementet med Blodtypediettene er basert på en evolusjonær tankegang som innebærer at man spiser og lever mer i pakt med våre genetiske forutsetninger. For alle med blodtype A og O vil det si at man i stor grad bør unngå hvete og kumelk, som for mange tilhører de viktigste matvarene i kostholdet. I Steinalderen spiste man heller ikke hvitt sukker, hvitt mel eller ferdigvarer med kunstige tilsetningsstoffer. Slike matvarer bør alle unngå i daglig bruk, uansett blodtype.


Vårt råd er at en legger om kostholdet gradvis etter blodtypen og ikke at en følger alt slavisk hele tiden. Kutt først ut en og en matvare du bør unngå, inntil ingen av dem er i daglig bruk. Ta samtidig stadig flere matvarer i bruk som virker medisinsk eller nøytralt, og forsøk å variere mest mulig fra dag til dag. Dersom du føler deg vel med å spise enkelte matvarer du ifølge Blodtypedietten bør unngå, kan det være en indikasjon på at du likevel tåler dem.


Betydningen av blodtypen


Hver blodtype bærer et genetisk budskap om våre forfedres kosthold og levemåte, og selv om vi er langt vekk fra vår tidligste historie, setter fortsatt mange av deres trekk sitt preg på oss. Når vi vet dette, kan vi lettere forstå logikken i læren om kosthold i forhold til blodtyper.

Det kan hende at du ikke kjenner til din blodtype, med mindre du har vært blodgiver eller hatt behov for blodoverføring. Mange tror at blodtypen er en uvirksom faktor som blir viktig bare ved akutte situasjoner på sykehusene. Men når du leser “Blodtypedietten” om den dramatiske historien om blodtypens utvikling, vil du forstå at blodtypen alltid har vært drivkraften bak menneskets overlevelse, dets forandring og tilpasning til nye forhold, miljø og matforsyning.


Blodtypen din bestemmer i hvilken grad du er mottakelig for sykdom, hva slags mat du bør spise og hvordan du bør mosjonere. Den er en faktor som innvirker på din energitilstand, på hvor effektivt du "forbrenner" kalorier, på dine følelsesmessige reaksjoner på stress, og kanskje til og med på din personlighet.


Påstanden om at det er en forbindelse mellom blodtyper og kosthold kan høres radikalt ut, men i virkeligheten er den ikke det. Vi har lenge visst at det har manglet et ledd i våre kunnskaper om prosessen som fører til god helse eller til sykdom. Det måtte finnes en forklaring på hvorfor noen mennesker greide å gå ned i vekt ved hjelp av visse dietter, mens andre ikke gjorde det.


Blodtypeanalyser har gitt oss en metode til å forklare disse paradoksene.


Kjernen i blodtypeforbindelsen ligger i disse fakta:

  • Blodtypen din O, A, B eller AB er et kraftig genetisk fingeravtrykk som identifiserer deg like sikkert som en DNA-test.

  • Når du bruker de særtrekk som er karakteristiske for blodtypen din som rettesnor for din ernæring og livsstil, vil du bli sunnere, oppnå idealvekten på en naturlig måte og forsinke aldringsprosessen.

  • Nøkkelen til blodtypens betydning finnes i menneskets utviklingslære:

Den eldste formen er Type O (jegeren). Type A vokste fram ved innføringen av jordbrukssamfunnet (jordbrukeren). Type B kom til da mennesket flyttet nordover mot kaldere klima og karrigere leveforhold (nomaden), og Type AB (den gåtefulle) var resultat av en helt moderne tilpasning, en blanding av to ulike grupper. Denne utviklingen er direkte relatert til ernæringsbehovet hos hver enkelt blodtype i dag.


Det er overraskende er at immun- og fordøyelsessystemet ditt fortsatt foretrekker samme mat som dine forfedre med samme blodtype spiste. Det er vitenskapelig bevist at det skjer en kjemisk reaksjon mellom blodet ditt og maten du spiser. Dette vet vi på grunn av en faktor som kalles lektiner. Lektiner er en gruppe høyst ulike og hyppig forekommende proteiner som finnes i matvarer, og som har evne til å agglutinere (klumpe sammen) blod.

Heldigvis er de fleste lektinene som finnes i maten, ikke livstruende, da kroppens immunforsvar beskytter oss mot hele 95 % av de lektinene vi absorberer gjennom vanlig mat. Dette betyr at minst 5 % av de lektiner vi spiser, blir filtrert over i blodet, der de søker seg til organ eller organsystem (nyrer, lever, hjernen, magen, osv.) hvor de reagerer med å ødelegge røde og hvite blodlegemer. Virkningen av lektiner i fordøyelsessystemet kan bli ekstra stor. De fremkaller vanligvis kraftig betennelse i den følsomme tarmslimhinnen.